Du prøver å gjøre deg litt bedre enn du er,

sa han som vet alt.

Får jeg hvile hodet mitt mot brystene dine?

Bare en liten stund.

Synke hen i din myke favn

slik at ingen ser tårene som renner.

Gjemme og glemme bare en liten stund til?

Vil du stryke meg varsomt og si,

jeg er hos deg, jeg.

Trøste meg bare en liten stund til?

Får jeg være hos deg bare litt til?

Det er en ny dag.

Jeg ikler meg masken så ingen ser hva som er bak.

Jeg gjør meg litt bedre enn jeg er.

Tre lys får du med,

min venn

Tre lys på ferden

Ett for din søken, din viten og kløkt

Ett for din stahet og tvil

Det siste,

min venn,

skal du verge deg med

mot skygger som knuger og sliter

Slik kommer du endelig frem,

min venn,

og slik finner du veien hjem

Sitt ned!

Vi kan godt prate litt,

sa profeten.

Vet du hvorfor?

spurte jeg.

Tanker kan være så mangt,

sa han.

Så gikk vi hver til vårt.

Siden har jeg ikke sett ham.

Hun var som en åpenbaring

i den vakreste innpakning

jeg noen gang har sett

Da jeg åpnet var innholdet edelt og fint

Jeg tenkte,

det må være slik gudene så det

den gangen

vi ble skapt

Var det en drøm?

Nei

Og hunden ligger ved sin herres føtter

Jeg er i aftensolens land

Jeg sitter blant de gamle

Noen snakker,

noen ler

Noen gråter,

noen ber

I aftensolens land

Jeg sitter med de gamle

i aftensolens land

De vokter sannheter

og gåter

Noe tar de med seg,

noe har de delt

Jeg sitter med de gamle

i aftensolens land

Kom, sier de,

er du klar?

Det gryr aldri av dag

i aftensolens land

Det brenner i meg en kraftig ild

Tent av en gnist

Skapt av en berøring

så varsom og mild

Mon tro om det finnes en lignende ild?

Som brenner og lengter

Etter noe eller noen

der hvor den ble til?

Når slike flammer møtes og lager mere ild

Kanskje er det slik

det skapes sjelevenner,

og at det er slik de blir til?

Helt umerkelig har hun kommet inn

Hun ligger og ser på meg

De vakre, sjøgrønne øynene

Klar i blikket

Men du døde jo i går,

sier jeg

Hun ser på meg igjen

Pelsen er glatt og fin

Hun strekker seg

Maler

Jeg strekker meg etter henne

får igjen holde den myke, bløte kroppen

Da våkner jeg

Pus kastet ingen skygge denne gangen

Kjønnet hennes omslynget hele ham

Kjærlig og ømt

Glatt, varmt og vått

Det er lenge siden du røkte?

40 om dagen,

men det er lenge siden

Har du flere laster?

Mmm..

Så seilte de bort på en sky av lykke

Da de var kommet høyt nok, så de ned

Det var da de forstod alt

Han snudde seg halvt om i mørket,

men så ingen ting

Det var ingen ting

Ingen ting

Det var da han ble var summingen

Den monotone summingen

Det var lyden av ingen ting

Ingen ting

Han kjente en svetteperle på leppen

og smakte den med tungen

Men den smakte ingen ting

Ingen ting

Han fornemmet henne ved siden av seg,

men følte ingen ting

Han kjente ingen ting

Ingen ting

I mørket skimtet han speilet,

men så ingen ting

Han var ingen ting

Ingen ting

Ut av den gåtefulle tåka kom en skikkelse langsomt frem

Først uklar og vag

Så skremmende og sterk

Med myndighet spurte han,

Hva?

Men jeg vet ikke hva

Den kuttekledde skikkelsen fulgte meg og spurte,

Hvor?

Men jeg vet da ikke hvor

Hvem?

brølte han

Det var da jeg tok sverdet og kuttet den gordiske knute

Jeg ler ikke mer

I natt gråt jeg